Som ”Barn Av Fossefallsmetoden” skulle vi gjerne etter å ha blitt enig med kunden om en detaljert kravspesifikasjon gå i hi og utvikle, for så å komme ut og levere en løsning ferdig til test måneder og år senere. Da var det tid for ”Full Akseptansetest” og nødvendigvis ”Jakt På Synderen”. Det var egentlig ganske så gitt at vi satt igjen med mange skuffede kunder som fikk levert løsninger som ikke dekket deres behov.

Det er så godt som umulig å avdekke alle krav før man starter opp et utviklingsløp. Man evner ikke å se alle krav og sammenhenger knyttet til større systemleveranser. I beste fall er kravspesifikasjonen et øyeblikksbilde av semigeniale krav og ønsker fra dag 1, og i verste fall et kontraktsbilag på avtalte begrensninger i en leveranse.

Et alternativ som er mer krevende, som gjør kunden til prøvekanin i utviklingsløpet, som kan ta lenger tid og som kanskje innebærer en større kostnad på kort sikt, er å benytte en iterativ tilnærming til utviklingen. Dette er en metode hvor man kjører flere sekvenser hvor hver er et miniprosjekt med planlegging, kravanalyse, design, koding, testing og dokumentasjon med fungerende kode etter hver iterasjon. På tross av alle ulempene får man til gjengjeld en utvikler som forstår kunden og en kunde som forstår utvikleren og en større sikkerhet for en korrekt systemløsning gjennom daglige eller ukentlige møter og leveranser. Systemutviklingsavtalen PS2000 kommer for øvrig i 2008 med Smidig bilag.