Det er et godt råd å legge risikoplanen din i oppstartsfolderen på pc’en. Denne må hentes frem og gjennomgås hver eneste dag.

Som relativt nyutdannet og prosjektleder for første gang ble jeg rådet til å jobbe med prosjektets risiki. Som så mange andre prosjektledere sydde jeg sammen et omfattende dokument med kartlegging av risiki med vurderinger, estimater, konsekvenser vektig/ skalering osv osv, før dokumentet havnet i prosjektfolderen og forble urørt gjennom prosjektet. Det var sikkert den beste risikoplanen som noen gang har vært laget, men akk så bortkastet.

I dag utgjør risikoplanen et av mine mest sentrale redskaper i mine prosjekter. Jeg er ikke så nøye på innpakningen heller. Jeg lager meg et excel-ark med oversikt over mulige risker og jobber mye med tiltakene. Det er også en god ide å gjemme historikken til tiltakene slik at du kan studere utviklingen av disse.

Jeg gjenbruker gjerne dette excel-arket og benytter det aktivt i rapportering til styringsgruppen eller ledelsen. Jo mer de er involvert i din risikoplan jo enklere er det å få forståelse for de grep du tar som prosjektleder.

Jeg bruker å forfølge risiki over en enten en 3 måneders periode eller en 3 ukers periode og populariserer rapporteringen med å slenge på smilefjes. Har du 3 smilefjes på rad, så vekk med’n.

Et prosjekt uten risikoplan – tar du risk’en?

Sørge for å vite hvem prosjektets interessenter er: Straks man har nedfelt målsetningene til et prosjekt, må prosjektlederen starte arbeidet med en interessentanalyse. En interessentanalyse er verktøyet for å avdekke hvem som påvirkes av og kan påvirke prosjektet.

Når interessentene er kartlagt, kan man analysere disses mulighet til å påvirke prosjektet i positiv eller negativ retning. Prosjektleder kan også tidlig tilpasse sin informasjonsplan til de ulike mottakerne.

De enkle grepene for en slik analyse er:

1. Kartlegg alle interessenter og deres interesse i prosjektet
2. Still deg så spørsmålet hvor viktige de ulike aktørene er, hvor nærme de sitter prosjektet og hvilken innflytelse de kan tenke seg å ha
3. Lag en tiltaksplan for å kunne møtekomme den innflytelsen interessentene besitter

Prosjektledelse handler ofte om å håndtere "Den Menneskelige Faktor". Dette gjelder ikke bare egne prosjektressurser, men gjelder vel så mye kundens og gjerne kundens kunde.

Prosjektlederen er politikeren, sosionomen, cheerleader'n og muntrasjonsrådet.

For å lykkes: vær fleksibel og forhandlingsvillig heller enn kantete, men sett en klar grense – du vil ikke tape målet av synet.

Og husk: En IOU er greit å ha med seg når krigen spisser seg til.

Ethvert prosjekt uansett størrelse må ha en informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Strategien skal dekke formål og prinsipper for kommunikasjon og informasjon i prosjektet. Kommunikasjonsplanen vil beskrive kontrete tiltak og aktiviteter basert på de prinsipper og retningslinjer i strategien: Hva skal bli kommunisert, til hvem, når, hvordan og av hvem.

Bestem tidlig kommunikasjonsprinsippene og hvilke retningslinjer som skal legges til grunn. Dette kan for eksempel være å fokusere på et enkelt og konsistent budskap, bruk av flere kanaler for kommunikasjon, skreddersy informasjon til interessenter, unngå informasjons-overload, oppmuntre interessenter til å etterspørre informasjon, repetering av nøkkelinfo samt oppmuntre til feedback.

Vanlige risikoområder knyttet til informasjonsaktiviteter det er greit å vite om er for eksempel at kommunikasjonsplanen ikke er nok målrettet, tidspunkt for release av info er feil i forhold til aktiviteter, feil informasjon til målgruppen, viktige interessenter er ikke tatt med i prosessen eller at budskapet rett og slett er blitt misforstått.

Informasjonsarbeid i prosjekt er altså mer enn å produsere statusrapporter til styringsgruppen og prosjektdeltakerne. Prosjektleder må sørge for å skape bevissthet, skape forståelse og skape en positiv oppfatning om prosjektet.

Det er egentlig ikke så komplisert: sett dato for når kommunikasjonsaktivitetene skal gjennomføres, skisser hvilke aktiviteter og hvilke områder de tilhører, bestem hvilke målgrupper du vil kommunisere mot, hvem som skal utføre aktiviteten og bestem hvilken kommunikasjonskanal som skal benyttes.

Jeg har gjennom 15 år ledet store og små prosjekter, nasjonale og internasjonale prosjekter, kjedelige og spennende prosjekter, og ikke minst: jeg har lykkes og mislykkes.

Jeg håper å kunne gi noe av min erfaring gjennom denne bloggen. Jeg har ingen ambisjon om å diskutere de ulike rådene til bunns, men mer skape oppmerksomhet og hva man bør tenke på i sin virke som prosjektleder.

Mvh

Bjørn Eilertsen
Prosjektmann
Amende AS

Et av de største suksesskriteriene for et prosjekt er å få med seg linjeledere som en aktiv part. Sørg for å enten tildele de en rolle som reell prosjektdeltaker eller som ”hørerør” i viktige saker. Den sistnevnte rollen er oftes den vanlige man tildeler linjeledere hvor de kan sitte i ekspertpanel som rådgiver til prosjektleder.

Prosjektlederen må skape tillit og gode relasjoner med linjelederne. Det er flere grunner til dette, men de viktigste er at du ønsker de som positive ambassadører for prosjektet ditt.

Ikke noe er værre for et prosjekt enn negative ledere som i det skjulte motarbeider prosjektet, enten fordi de ser på prosjektet som skadelig for deres posisjon eller at de mister sin makt fordi de selv ikke er deltaker.

I tillegg sitter disse på prosjektressurser du vil bruke i prosjektet ditt. Prosjekter som ikke har en god dialog og får med seg linjen og brukermiljøene dømmes oftest nedenom og hjem.

Jeg har gjennom 15 år ledet store og små prosjekter, nasjonale og internasjonale prosjekter, kjedelige og spennende prosjekter, og ikke minst: jeg har lykkes og mislykkes.

Jeg håper å kunne gi noe av min erfaring gjennom denne bloggen. Jeg har ingen ambisjon om å diskutere de ulike rådene til bunns, men mer skape oppmerksomhet og hva man bør tenke på i sin virke som prosjektleder.

Mvh

Bjørn Eilertsen
Prosjektmann
Amende AS